|
|
DEBATTEN FORTSETTER (Tekst fra Nordnorsk Kunstsenter ) Juksebrev skaper kunstdebatt ( Bergens Tidende 16.6 2006 ) Kunst fra sør til nord ( Bt fredag 23.6 2006 ) -------------------------------------------------------------------------------- LES ALLE INNLEGGENE NEDENFOR: Lofotposten fredag 17. mars 2006 "La oss få Kari Bremnes på sokkel på torget. hun har gjennom hele sin fantasiske karriere markedsført Lofoten på en forbilledlig måte" Kari på sokkel Etter å ha lest Stig Tobiasen sitt opplysende, men noe ensidig negative innlegg om det nye torget ble jeg sittende å gruble litt. Hva med å komme med noen egne forslag, som kan være med på å heve torget til et nivå som byens borgere kan være stolte av og som selv en kunstner som Stig Tobiasen kan leve med? Mitt forslag er enkelt, og lar seg lett gjennomføre uten å gjøre de store inngrepene. La oss få Kari Bremnes på sokkel på torget. Hun har gjennom hele sin fantastiske karriere markedsført Lofoten på en forbilledlig måte. Jeg vil gå så langt å hevde at hun er et levende ikon og ikke mindre enn et bilde på den nordnorske folkesjelen. Noen vil vel hevde at man bør vente til folk ligger i graven før man begynner å reise bautaer over dem, men da sier jeg; la oss gjøre som de har gjort i Namsos. De har vist handlekraft og endelig har de fått hele Norges, og byens store sønn Åge Aleksandersen på plass på torget. Hva er mer passende enn at skaperen av Fiskerkonen, Norges beste skulptør Per Ung, får tildelt oppgaven med å forevige Kari Bremnes? Dette vil for det første sikre kvalitet, og for det andre skape den nødvendige forbindelse mellom gammel og ny tid. Fra fiskerkone til den moderne kunstner kvinne. Fra torget vil hun ha utsikt til Hurtigruten, som hun har skildret så eventyrlig og gripende i sine tekster. Jeg håper nå bare at noen av dere som sitter i de riktige posisjonene griper tak i dette forslaget og fører det videre. Pål Farstad --------------------------------------------------------------------------------- Lofotposten 25. mars 2006 Ikke flere hagenisser takk. Jeg må si jeg stusset litt da jeg tilfeldig kom over Pål Farstads innlegg ”Kari på sokkel”, hvor han foreslår å reise en skulptur av Kari Bremnes på torget i Svolvær. Jeg ble først sittende med et litt skjevt smil rundt munnen. Dette måtte vel være en aprilspøk i mars måned? Men med plasseringen av den lille figuren av Jack Berntsen nede på kaia, altfor friskt i minne er jeg redd for at dette langt i fra er snakk om en billig spøk. Jeg ble med et fylt av en nagende uro, mens jeg så for meg et lite hyggelig scenario. Vi må ikke glemme at den musikalske Bremnes familien er stor, så hvorfor ikke fylle opp hele torget med små hagenisser? Nei la oss nå gi det nye torget i Svolvær den sjansen det fortjener. Det er vel opp til brukerne å ta plassen i bruk, og på den måten skape en levende møteplass for både handel og kultur. La for all del Kari & Co slippe til på torget, men da i form av konserter og andre kulturinnslag. Farstad ser ingen problemer knyttet til å reise bautaer over folk som lever i beste velgående, og trekker frem Namsos som et eksempel for Svolvær. (!)La oss nå først få erklært dette forslaget dødt, og så få sørget for at det blir begravd under seks fot jord. Tiden vil vise om det eventuelt er verdig et minneord. Jon Steinar Draugsvoll ----------------------------------------------------------------------------------- Lofotposten 30. mars Et dødfødt forslag? Det er helt riktig at 1. april nærmer seg med stormskritt Jon Steinar Draugsvoll, men mitt innlegg var på ingen måte en spøk med datofeil. Alt jeg ville var å bidra med et positivt innspill til beste for torget, og for byen vår. Det er helt tydelig at Draugsvoll bærer på mye innestengt aggresjon, som han nå helt uforståelig øser ut mot meg og mitt innlegg.At han blander skulpturen av den folkekjære trubaduren Jack Berntsen inn i det hele, og bruker det som et skrekk eksempel, forteller vel det meste om hvor Draugsvoll befinner seg. Han bruker ordet hagenisse, som tydeligvis skal være negativt ment, men har ellers ikke noen sakelige argumenter mot mitt forslag om å reise en skulptur av Kari Bremnes på det nye torget i Svolvær. Jeg lurer på hva slags motiver han har for å prøve å latteriggjøre mitt forslag. Jeg ser ikke noe galt i å bruke Namsos som et eksempel til etterfølging, men la meg få trekke frem et annet eksempel. I Molde har de nylig avduket en byste av byens store sønn, vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Verken Åge Aleksandersen eller Kari Bremnes har vært statsministere, men har vel på hver sin unike måte bidratt vel så mye til det norske folk? Er Draugsvoll kanskje redd for den folkelige kulturen? Han snakker ellers fint om at det er folket som må skape et levende torg. Dette trenger heller ikke koste så mye, dersom kommunen bidrar litt og næringslivet kjenner sin besøkelsestid. Pål Farstad --------------------------------------------------------------------- Lofotposten fredag 31.mars 2006 "Det må være lov til å stille krav også til kirken om egen inntjening" Fellesrådet tilbake i tenkeboksen. Jeg leser i Lofotposten tirsdag 28. mars at Vågan kirkelige fellesråd har pålagt seg selv å tenke nytt i jakten på nye inntjeningsmuligheter i en trang økonomisk situasjon. Det de har kommet opp med er å øke sette prisen for leie av kirken drastisk opp, slik at dagsprisen vil ligge på rundt fire tusen kroner. Ingen blodpris for småkvalme ”light” kristne artister som skal fylle kontoene sine når det nærmer seg jul. Men dessverre er det de frivillige organisasjonene som skal lide igjen. Kjære Fellesråd, er det ikke mulig å krype inn i tenkeboksen igjen? Hva med sponsing av kirkebyggene? Hva med diskrete reklame innslag i liturgien? Det daglige brød er i dag levert av det lokale bakeriet. De nye kirkebenkene er betalt av Nordlandsbanken. etc. Her er det mange muligheter. Dette er med vilje satt på spissen, men jeg tror det går an å tenke kreativt og på den måten komme frem til mer brukervennlige måter å skaffe penger i kassen på. Det må da være lov å stille krav også til kirken om evne til inntjening? Hva med å satse mer på salg av suvenirer og lignende? Kirsti Sagstad --------------------------------------------------------------------------------- Lofotposten onsdag 5. april 2006 "Hagenisser er for meg synonymt med nipsfigurer man får kjøpt på de fleste av landets hagesentre" Skit & Kanel Jeg skjønner at Pål Farstad er litt fornærmet og føler seg urettferdig behandlet i mitt innlegg; Ikke flere hagenisser takk! Det er helt riktig at jeg bærer på mye innestengt aggresjon, men det er beklagelig dersom Farstad føler at den er rettet mot han. Min aggresjon er først og fremst rettet mot den sanseløse utplasseringen av det jeg kalte hagenisser i mitt forrige innlegg. Hagenisser er for meg synonymt med nipsfigurer man får kjøpt på de fleste av landets hagesenter, og det er ikke positivt ment... I forbindelse med jobben min reiser jeg mye rundt i landet. Her har jeg sett mye uvettig plassering av hagenisser på kommunale torg og andre åpne plasser. Disse hagenissene er ofte laget av en lokal kunstner med stort behov for eksponering, og litt mindre evne til selvinnsikt når det gjelder egne kunstneriske evner og begrensninger. Jeg er på ingen måte i mot kunst på offentlige plasser, men det må være lov til å skille mellom Skit & Kanel. Per Ung, som Pål Farstad kaller landets beste skulptør, er kanskje alle Hagenisse Makernes Gudfar. Han har gjennom de siste 30 årene produsert en vanvittig mengde hagenisser, med varierende kvaliteter. Hans oppdragsgivere er tydeligvis mange, og ustoppelige i sin iver etter å fylle land og strand med hans skulpturer. NB! Mitt innlegg var verken rettet mot Kari Bremnes eller Jack Berntsen. Dette er personer som jeg respekterer, og til en viss grad også setter stor pris på. Jon Steinar Draugsvoll
Lofotposten onsdag 19. april 2006 "Fiskerkona er virkelig et flott kunstverk, skapt av en av våre beste kunstnere" Nips og surmaget kritikk Tenkte jeg det ikke. Jon Steinar Draugsvoll liker ikke fiskerkonen vår. Ikke bare det, han benytter også anledningen til å fornærme Per Ung, og mange andre hardt arbeidende kunstnere både lokalt og nasjonalt. For meg, og trolig flertallet av innbyggerne i Svolvær er en ting soleklart; Fiskerkonen er virkelig et flott kunstverk, skapt av en av våre beste kunstnere. Noe som vi kan være stolte over å ha midt i innseilingen til vår by.Jeg finner det vanskelig å ta Jon Steinar Draugsvoll på alvor, så lenge han bruker begrepet hagenisse når han snakker om Fiskerkonen, Per Ung og skulpturen av Jack Bernstsen. Hva er det han egentlig vil se på våre plasser og torg? Flere kjølebokser i metall, som vi kan snuble i og brekke bein, eller falle på sjøen av? Jeg personlig vil heller se Kari Bremnes midt på torget vårt. Helst allerede til neste år. Hva med å lage en åpen konkurranse blant våre egne lokale skulptører? Ingen kritikk av Per Ung, men det finnes da mange sterke kandidater til en slik oppgave også her nordpå. Jeg leste her i Lofotposten for ikke så lenge siden at en rekke personer fra kulturlivet her i Svolvær hadde vært på en tiggertur til Oslo. De skulle skaffe penger til det kommende kulturhuset, og visst nok også til Lofoten Kunstfestival. Hva om de også kunne lagt inn et ord for mitt forslag? Det er tross alt snakk om småpenger i den sammenhengen. Pål Farstad ---------------------------------------------------------------------------------- Lofotposten onsdag 26. april 2006.
Grisevise ------------------------------------------------------------- Lofotposten torsdag 27. april 2006. "Dersom jeg har fornærmet noen "hardt arbeidende kunstnere lokalt og nasjonalt", beklager jeg dette". Stanken av bedervet lever. I fare for å etterlate en lukt som kan minne om dumpet lever på en varm solskinnsdag, svarer jeg allikevel på innlegget til Pål Farstad; ”Nips og surmaget kritikk”. Jeg har sikkert fornærmet både Per Ung og alle som elsker den banale overdimensjonerte nipsfiguren som møter oss midt i innseilingen til Svolvær by. Per Ung har nok hørt verre ting før, og tåler nok dette også. Dersom jeg har fornærmet noen ”hardt arbeidende kunstnere lokalt og nasjonalt”, beklager jeg dette. Kanskje det vil være en god ide, å ikke arbeide så hardt. Hvorfor ikke ta et sabbats år? Eller kanskje to. Farstad etterlyser hva jeg ønsker å se på offentlige plasser og torg, og kommer med noen nedsettende kommentarer til ”kjøleboksen på kaia”, som forøvrig er laget av de to meget oppegående internasjonalt arbeidende kunstnerne Elmgren & Dragset. Ja takk, jeg ser gjerne mer av den type kunst i vår by, og på andre steder i Lofoten. Problemet med personer som Pål Farstad er at vil så mye, mener så mye, og brenner for så utrolig mange prosjekter, og hele tiden er det sikkert i beste mening. Han ser ikke noe problem med sitt prosjekt, det er jo tross alt bare snakk om småpenger… Penger er det minste problemet her. Det siste Svolvær trenger nå er en skulptur av Kari Bremnes på torget, og det er sannsynligvis det siste Kari Bremnes trenger også… Jon Steinar Draugsvoll .................................................................................................................... Kulturhus og kunsthotell Jeg må innrømme at jeg først ble litt satt ut av Jon Steinar Draugsvoll sitt siste innspill; Stanken av bedervet lever. For det første begynner det å ligne på et regelrett personangrep, og for det andre drar han inn så mange urimelige påstander og tullete karakteristikker av min person, at jeg begynner å lure på hva slags hensikter han egentlig har. Hva er galt med personer som ”mener for mye, brenner for mye, og har for mange prosjekter”? Dette er da bare personer som ønsker å bidra til å øke trivselen i byen sin? Tvert i mot, flere burde gjøre som meg. Er man først født kreativ, så mener jeg man er pliktig til å dele dette med så mange som mulig. Jeg mener bestemt at livet er altfor kort til å dvele med negativitet og gretne kritikere, så jeg gir meg ikke. Jeg var så heldig å være til stede på folkemøtet om det nye Kulturhuset. Først en stor takk til ordføreren og de andre for en flott presentasjon av et lovende prosjekt. Jeg må nok likevel, som mange andre uttrykke min uro for høyden og den dystre fasaden. Jeg er også bekymret, med tanke på min egen kjepphest; skulpturen av Kari Bremnes på torget. Det er viktig at den bokstavelig talt ikke blir liggende i skyggen av en ruvende modernistisk koloss på 10 etasjer. En annen tanke som har slått meg, hvorfor ikke bare flytte skulpturen inn i selve kulturhuset, for eksempel i resepsjons området? Der kunne den fortsatt ha fri utsikt mot Hurtigruten og skape en tilknytting til Fiskerkonen av Per Ung. Helt til slutt en annen ting; Hvorfor ikke la lokale kunstnere få ansvaret for å dekorere/utsmykke hvert sitt rom? På denne måten vil det ikke bare bli et kulturhus, men også et kunst hotell. Hva passer vel bedre enn tolkninger av de dramatiske landskapene våre på veggene til et hotell midt i Svolvær Det er jo tross alt snakk om et kulturhus for hele Lofoten, og hva kan da passe bedre? Jeg sender denne ideen gratis videre til ordføreren og hotell byggerne til fri benyttelse. Pål Farstad ------------------------------------------------------------------------------- Lofotposten onsdag 10. mai 2006. "Kari Bremnes ler forhåpentligvis godt av det hele, og tar det hele med fatning." En merkelig debatt. Jeg har fulgt debatten mellom Pål Farstad og Jon Steinar Draugsvoll de siste ukene. Den har til tider vært merkelig, men til tider også hatt en viss underholdingsverdi. Hva er det med disse selvhøytidlige herrene? En ting har slått meg, har Farstad konfrontert Kari med forslaget sitt? Det er vel vanlig folkeskikk først å rådføre hovedpersonen i debatten, selv om det kan virke som hun har blitt en høyst ufrivillig figur i det hele, og selve debatten er passe langt ute? Kari Bremnes ler forhåpentligvis godt av det hele, og tar det hele med fatning. Vi kjenner henne alle som en særlig sindig person med beina godt plantet på moder jord. Vi får håpe at debatten er like underholdende for henne som denne er for oss andre. Lykke til. Mary C. Hermansen ----------------------------------------------------------------------------- Lofotposten torsdag 11. mai 2006 Som en påle. Jeg vet ikke om det er tilsiktet fra arkitektene sin side, men for meg ble det en soleklar åpenbaring. Det er godt mulig at våren spiller meg et puss her. Den potente tietasjeren står som en glinsende påle, plantet midt i Svolvær, og symboliserer optimisme og livskraft. I samme slengen skaper den en helt ny mening til Svolvær geita vår. Kirken er på en elegant måte minimert, og det hele er utført på en deilig subtil måte. La hotellet og kulturhuset komme, det er vår. Kirsti Sagstad -------------------------------------------------------------------------------- Lofotposten fredag 12. mai 2006 "De fleste som har kjøpt seg en hotellpakke vet at prisen kan virke forlokkende på papiret." Ulemper med hotell pakker. Er vi virkelig så sugne på et kulturhus her i byen at vi er villige til å svelge en ti etasjers kamel? Jeg skjønner godt at meningen er å spare offentlige midler, og det gjør man ved å satse på en hotellpakke. De fleste som har kjøpt seg en hotellpakke vet at prisen kan virke forlokkende på papiret, men at det ofte dukker opp ekstra utgifter og ulemper når man endelig står der med koffertene sine klar til å flytte inn. Beliggenheten var ikke helt slik man ble forespeilet, og heisen virker kanskje ikke. Rom service var allikevel ikke inkludert i prisen. Kanskje vi bør besinne oss før vi bokstavelig talt må ta i bruk baktrappen og gå alle de ti etasjene opp, og ned? Andreas Hjelset ---------------------------------------------------------------------------------- Lofotposten torsdag 18. mai 2006. "Jeg tror kunstnere og personer fra kulturlivet vil stå i kø for å besøke Svolvær og hotellet for å bidra til prosjektet." Hår i sluken. Jeg hadde ikke anledning til å delta på informasjonsmøtet om det nye kulturhuset, men ut i fra det jeg kan lese av Pål Farstad sitt siste innlegg, var det visst et nokså vellykka PR stunt fra ordføreren og utbyggerne sin side. Jeg har ikke gjort meg opp så mange tanker om selve bygget, men siste del av innlegget til Farstad satte i gang en litt uventet kreativ prosess, som jeg skal komme nærmere tilbake til. Helt på tampen av sitt innlegg kliner Farstad til med enda et kreativt forslag; la lokale kunstnere utsmykke hvert sitt rom på hotellet. For en gang skyld skal jeg ikke bare være surmaget og negativ. Forslaget til Farstad er faktisk ikke så ille, men i stedet for enda flere Harr lignende akvareller av nordlandsnatur bør vi benytte anledningen til å tenke nytt. Vi har da nok gallerier som rendyrker natursvermeri fra Lofoten allerede. Farstad har flere ganger etterlyst egne forslag fra undertegnende, og nå kommer det jaggu endelig et.La oss sende oppgaven over til folkene i Liaf. De kan invitere hit store internasjonale og nasjonale navn og stjerner, for eksempel innen samtidskunsten. La disse bo gratis på hotellet en uke. Gi de alle rettigheter, fri bar og 24 timers rom servise. La de sette sitt eget preg på rommene. Deretter kan en fotograf dokumentere alle fysiske spor etter deres aktivitet, selvsagt før rengjøringspersonalet slipper til. Hvert minste lille kroppshår i dusjen, alle små dna-spor på lakenet, hver tom flaske fra mini baren osv. Hvorfor ikke anvende et team fra kriminal teknisk til denne jobben? Deretter kan disse fotografiene henge som bevis på at den aktuelle personen har vært gjest på akkurat dette rommet. Jeg ser ingen grunn til å være ydmyk her, dette smaker allerede av et stort banebrytende samtidskunst prosjekt, og mine tanker går til et annet sentralt prosjekt, nemlig Skulptur Landskap Nordland. Jeg tror kunstnere og personer fra kulturlivet vil stå i kø for å besøke Hotellet for å bidra til prosjektet. For å glede Pål Farstad kunne Kari Bremnes også bli invitert med på prosjektet, og da bidra med et mer samtidig uttrykk, enn en gammelmodig bronse figur i lobbyen. Jeg sier det med Farstad sine egne ord; denne ideen sender jeg gratis videre til ordføreren, hotellbyggerne og Lofoten Internasjonale Art Festival til fri benyttelse. Jon Steinar Draugsvoll --------------------------------------------------------------
Lofotposten tirsdag 30. mai 2006. Hotell i særklasse. Endelig er Jon Steinar Draugsvoll på banen med et eget forslag, selv om det kanskje ligner mer på et ”morsomt” påfunn, enn et seriøst innspill. Han er ikke snauere enn at han sammenligner sitt eget påfunn i innlegget ”hår i sluken”, med det mye omdiskuterte Skulptur i Nordland. Jeg ønsker han likevel velkommen etter. Litt uvant, men jeg setter pris på forandringen, og ser fram til fortsettelsen. Det er mye bedre at han kommer med egne forslag i stedet for å prøve å latterliggjøre mine. Han klarer likevel ikke helt unngå å sparke til vanlige folks smak, gjerne under beltestedet. Han ønsker ikke flere ”Harr lignende akvareller”, og jeg regner med at det er den folkekjære Karl Erik Harr han mener. Draugsvoll bommer selvsagt igjen. Harr representerer det ypperste av kunst fra Nordland. Jeg vil spesielt trekke fram de flotte Hamsun illustrasjonene hans, som har gledet meg gang på gang. Det Draugsvoll så arrogant kaller natursvermeri, er vel alt som vi andre setter pris på. Hva skal vi med kunst dersom den ikke er i stand til å krydre tilværelsen og tilføre farger til våre liv? Billedkunstneren Magne Furuholmen, som kanskje er bedre kjent som medlem av popgruppen aha, har sagt det så fint i en av sine sanger; Your life is a canvas, and the colours are you. Når jeg først er innom Furuholmen, han må da være en selvskreven bidragsyter til Draugsvoll sitt forslag/påfunn? Han har kanskje også økonomi til å betale både for opphold på hotellet og innholdet i mini baren? Jeg er ikke så sikker på at det er nødvendig å velge mellom tradisjonelle malerier, og det Draugsvoll kaller ” å tenke nytt”. Det er tross alt snakk om ti etasjer og 150 rom. Rikelig plass både til ”natursvermeri” og ”tull og tøys”. Til slutt vil jeg på
det sterkeste få avvise Jon Steinar Draugsvoll sin skamløse insinuasjon
om at de som var til stedet på informasjonsmøtet om kulturhuset ble
blindet og ført bak lyset av et vellykka PR stunt fra byggherren og
ordføreren. Lofotposten
The Dark side of Mumidalen "Pål Farstad karakteriserer mitt radikale
forslag til utsmykking av Kulturhuset i Svolvær som et morsomt påfunn og
tull og tøys."
|
|||||
